Rannveig Falkenberg-Arell

Musikk, skriverier og mer.
Mitt liv som musikkanmelder. (Taken with Instagram)

Mitt liv som musikkanmelder. (Taken with Instagram)

Jai Paul

—Jasmine (Demo)

Jeg er så sjukt spent på hvor fantastisk plata til Jai Paul blir når den tid kommer! Men med dette tempoet tar det vel 3-4 år til før det skjer…

De italienerne, ass. Fås fysisk for 12 dollars (inkl frakt) hos Italians Do It Better. Bare sier det.

Ojojoj. Denne skal jeg spille på Internasjonalen på lørdag!

Verdens beste melodi

Da har jeg sett “This Must Be The Place” - en ganske elendig og ikke rent lite irriterende film. Mest irriterende er Sean Penn, men det er også rimelig irriterende at filmen mangler alt som ligner framdrift og mening. Blæh.

Jeg koste meg dog to ganger:

1) Da rollerbladeren i kondomdress tryna

2) Da David Byrne fremførte Verdens Beste Låt: “This Must Be The Place (Naive Melody)”

Jeg er egentlig ikke så glad i denne typen bombastiske utsagn, men så har det seg altså sånn at jeg tenker dette hver gang jeg hører denne låta. Så da så.

Her er den hentet fra det som for øvrig er Verdens Beste Konsertfilm, “Stop Making Sense”:

Jeg blir også ganske glad av denne fjasete versjonen:

Musikken som falt i fjor

Ah… Deilig å ikke måtte gjøre opp årsbesteliste en måned før året er omme, for en gangs skyld. Så da tar jeg det like godt en måned etterpå.

Jeg har alltid en traumatisk opplevelse når jeg skal rangere (fjor)årets beste plater og låter og gud vet hva. For hvorfor i all verden fikk jeg aldri hørt på den skiva som alle andre synes er så bra? Og hvorfor glemte jeg plutselig å høre mer på den der, som jeg selv syntes var så bra? Tenk om de platene egentlig er bedre enn de jeg setter opp, men så har jeg bare ikke fått det med meg? Krise!

Eller kanskje ikke.

I fjor hørte jeg på ganske mange færre plater enn jeg har gjort årene før, rett og slett fordi jeg ikke måtte. Jeg hadde en pause fra anmelderiet, og plutselig var det bare hva jeg selv hadde lyst til som bestemte når jeg satte på en plate, og hva det var. En underlig følelse for en musikkanmelder.

Så her gir jeg dere: De åtte platene fra 2011 som jeg faktisk har spilt, som jeg har vendt tilbake til, og som jeg i skrivende stund fortsatt blir varm om hjertet bare av å tenke på.

  • Hercules And Love Affair - Blue Songs  |  Min anmeldelse
  • Razika - Program 91  |  Konsertanmeldelse fra Hove 2011
  • Anna Järvinen - Anna Själv Tredje
  • Stein Torleif Bjella - Vonde Visu
  • Frank Ocean - Nostalgia, Ultra.
  • SBTRKT - SBTRKT
  • Washed Out - Within And Without
  • Turns - Out  |  Min anmeldelse

Dagens dans. Og forrige fredags. Og kommende lørdags. I det hele tatt.

De siste ukenes store hangup, og den fineste låta jeg har hørt på lenge. Stevie Nicks + disco er SÅ lik sant.